3–5 dagers faste – hva skjer i kroppen, og er det sunt?
20. april 2025
Er det trygt å gå flere døgn uten mat, og hvem kan ha nytte av det?
Optimaliser din helse med vår presise BMI-kalkulator!
Lurer du på om vekten din ligger innenfor normalen? Med vår BMI-kalkulator (KMI-kalkulator) finner du svaret på sekunder. Skriv inn høyde og vekt under, så beregner vi kroppsmasseindeksen din basert på Verdens helseorganisasjon’s (WHO) offisielle klassifisering, fra undervekt til fedme grad III.
Kalkulatoren er gratis og krever ingen registrering. Du får umiddelbart resultatet ditt, hvilken vektkategori du havner i, og en enkel forklaring på hva det betyr. Husk at BMI er et forenklet screeningverktøy som ikke tar hensyn til muskelmasse eller kroppsbygning — se hele forklaringen nederst i kalkulatoren.
Kroppsmasseindeks basert på Verdens helseorganisasjons (WHO) offisielle klassifisering for voksne.
Beregn din kroppsmasseindeks (KMI) raskt og enkelt, basert på WHOs offisielle klassifisering for voksne.
Prøv kalkulatorenFinn ditt daglige kaloribehov og få anbefalt fordeling av protein, fett og karbohydrater.
Prøv kalkulatorenBeregn aldersjustert KMI (isoKMI) for barn og unge 2–18 år, basert på Helsedirektoratets offisielle tabell.
Prøv kalkulatorenBeregn forventet termindato basert på første dag i siste menstruasjon.
Prøv kalkulatorenVed å bruke helsekalkulator.no samtykker du i følgende vilkår:
Kalkulatorer og artikler på nettsiden gir kun generell informasjon og skal ikke erstatte profesjonell medisinsk rådgivning.
Vi påtar oss ikke ansvar for resultater eller beslutninger tatt basert på informasjon fra nettsiden.
Innholdet eies av helsekalkulator.no og kan ikke kopieres uten skriftlig samtykke.
Vi kan endre eller fjerne innhold uten varsel.
Er det trygt å gå flere døgn uten mat, og hvem kan ha nytte av det?
Hva skjer egentlig i kroppen når du går et helt døgn uten mat?
Hva innebærer fasting, og hvilke vitenskapelige bevis finnes for fordeler og ulemper?
Mange ungdommer og foreldre lurer på når puberteten starter, og om utviklingen er normal. Utviklingen varierer mye fra person til person.
Tabeller med data over de 25 landene i verden med henholdsvis høyest og lavest gjennomsnittshøyde for voksne.
Tall for gjennomsnittshøyde og gjennomsnittsvekt på hvert alderstrinn fra spedbarnsalder til voksen alder.
Body Mass Index (BMI) og kroppsfettprosent, hvilken av disse er den beste indikatoren på din helse?
Body Mass Index (BMI) er en mye brukt metode for å vurdere om en person har en sunn vekt i forhold til høyden sin.
Body Mass Index (BMI), på norsk kjent som kroppsmasseindeks (KMI), er en enkel metode for å vurdere en persons kroppsfett basert på forholdet mellom vekt og høyde. BMI brukes ofte for å klassifisere individer i kategorier som undervektig, normalvektig, overvektig og fedme, og gir en indikasjon på potensiell helserisiko knyttet til vekt.
BMI beregnes ved å dele en persons vekt i kilogram på høyden i meter opphøyd i annen:
Det betyr at du deler kroppsvekten din i kilo med kvadratet av høyden din i meter. For eksempel hvis du veier 70 kg og høyden din er 1,70 m blir beregningen slik:
BMI = 70 kg / 1,75 x 1,75 = 22,86
BMI brukes som en enkel indikator på kroppens vektkategori, men det tar ikke hensyn til muskelmasse, beinstruktur, eller andre faktorer som kan påvirke helsen.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har etablert følgende BMI-kategorier for voksne:
Selv om BMI er et nyttig verktøy for å vurdere vektstatus i befolkningen, har det noen begrensninger:
For en mer nøyaktig vurdering av helserisiko knyttet til vekt, bør BMI suppleres med andre målinger som midjeomkrets og kroppsfettsprosent.
Body Mass Index (BMI), eller kroppsmasseindeks (KMI) på norsk, er en metode for å vurdere forholdet mellom vekt og høyde. Hos barn og ungdom er dette mer komplekst enn hos voksne, da kroppssammensetning endres med alder og varierer mellom kjønn. Derfor benyttes alders- og kjønnsjusterte BMI-verdier, kjent som iso-BMI, for å vurdere vektstatus hos barn.
Kroppsmasseindeks (BMI) er et mye brukt verktøy for å vurdere kroppens vekt i forhold til høyde og dermed indikere om en person er undervektig, normalvektig, overvektig eller har fedme. Likevel gir ikke BMI et fullstendig bilde av en persons helse. Flere faktorer, som alder, muskelmasse og fettfordeling, spiller en betydelig rolle i helsevurderingen.
Alder påvirker kroppssammensetningen, og dermed kan BMI-grenseverdiene variere gjennom livsløpet. Hos eldre voksne kan en høyere BMI være gunstig. For de over 70 år, kan en BMI mellom 25 og 30 betraktes som sunn, da det kan beskytte mot visse helseproblemer og underernæring. En BMI under 22 hos eldre kan tyde på undervekt og potensielt økt risiko for helseproblemer.
En høy BMI, spesielt over 30, er assosiert med økt risiko for flere helseproblemer. Overflødig kroppsfett kan føre til metabolske forstyrrelser og belastning på ulike organsystemer. Dette øker sannsynligheten for å utvikle kroniske sykdommer og andre helseproblemer.
Type 2-diabetes: Overvekt kan føre til insulinresistens, en forløper til diabetes.
Hjerte- og karsykdommer: Økt kroppsfett kan bidra til høyt blodtrykk og høye kolesterolnivåer, som igjen øker risikoen for hjerteinfarkt og slag.
Visse kreftformer: Fedme er knyttet til økt risiko for blant annet bryst- og tykktarmskreft.
Søvnapné: Overflødig fett kan føre til pustestopp under søvn, noe som påvirker søvnkvaliteten og generell helse.
Artrose: Ekstra vekt belaster leddene, spesielt knær og hofter, og kan føre til slitasjegikt.
En BMI under 18,5 kan indikere undervekt, som også medfører helserisikoer. Mangelfull ernæring og lav kroppsmasse kan svekke kroppens evne til å fungere optimalt, noe som kan føre til en rekke helseproblemer.
Underernæring: Manglende inntak av essensielle næringsstoffer kan svekke kroppens funksjoner.
Svekket immunforsvar: Undervektige har ofte redusert evne til å bekjempe infeksjoner.
Osteoporose: Lav kroppsvekt kan føre til redusert beinmasse og økt risiko for brudd.
Anemi: Mangel på nødvendige næringsstoffer kan føre til lav blodprosent.
Å opprettholde en sunn BMI innebærer en helhetlig tilnærming til livsstil og helse. Dette inkluderer bevisste valg knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og generelle helsevaner.
Balansert kosthold: Inkluder et variert utvalg av frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteiner og sunne fettkilder.
Regelmessig fysisk aktivitet: Anbefalt minst 150 minutter moderat intensitetstrening per uke, som rask gange eller sykling.
Sunn livsstil: Unngå røyking, begrens alkoholforbruk, sørg for tilstrekkelig søvn og håndter stress effektivt.
Husk at BMI kun er én indikator på helse. Det er viktig å konsultere helsepersonell for en helhetlig vurdering som inkluderer andre faktorer som kosthold, fysisk aktivitet, genetikk og generell livsstil.
Å opprettholde en sunn kroppsmasseindeks (BMI) er viktig for generell helse, men det er også avgjørende å vite når man bør søke profesjonell hjelp. Hvis du opplever betydelige endringer i vekt uten klar årsak, eller hvis din BMI faller under 18,5 eller overstiger 30, anbefales det å konsultere helsepersonell. Dette er spesielt viktig dersom du merker symptomer som tretthet, svimmelhet, svekket immunforsvar eller andre helseproblemer som kan være relatert til vekt.
Tidlig intervensjon kan bidra til å identifisere underliggende årsaker og sikre at du får nødvendig behandling og veiledning for å forbedre din helse.
Tlf: 22 94 00 10
Åpningstider: 09 - 17 (mandag - fredag)
ROS er en landsdekkende interesseorganisasjon som tilbyr støtte, råd og veiledning til de som sliter eller har slitt med en spiseforstyrrelse, og deres pårørende.
Temaside om spiseforstyrrelser rettet mot unge
Hvor mye veier barn egentlig i ulike aldre – og hvor høye er de i gjennomsnitt? I Norge vokser barn og unge i snitt litt raskere enn WHOs internasjonale vekststandarder, og norske voksne regnes blant de høyeste i verden. Vi har samlet oppdaterte tall for gjennomsnittlig høyde og vekt for både barn og voksne – fra nyfødt til voksen alder.
| Alder | Kjønn | Høyde (cm) | Vekt (kg) |
|---|---|---|---|
| 0 | Gutt | 52 | 3,8 |
| 0 | Jente | 50 | 3,5 |
| 5 | Gutt | 110,5 | 19,1 |
| 5 | Jente | 110 | 18,7 |
| 12 | Gutt | 148 | 37,5 |
| 12 | Jente | 150 | 39,0 |
| 17 | Gutt | 178 | 63,0 |
| 17 | Jente | 166 | 54,0 |
| Voksen | Mann | 180,7 | 86,6 |
| Voksen | Kvinne | 167,3 | 71,6 |
👉 Se hele oversikten og detaljer for hvert år i full artikkel her.
Artikkelen inneholder en komplett tabell for alle alderstrinn (0–17 år), samt oppsummering av hva som er normalt i oppveksten. Perfekt for deg som er forelder, jobber med barn, eller bare er nysgjerrig på hva som regnes som «gjennomsnittlig».