De vanligste spiseforstyrrelsene
23. desember 2024
De mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og ortoreksi. Det kan ramme mennesker i alle aldre.
Optimaliser din helse med vår presise BMI-kalkulator!
Få innsikt i ditt daglige kaloribehov basert på Verdens helseorganisasjon’s (WHO) anbefalinger, ideell fordeling av fett, karbohydrater og proteiner, samt beregn din BMI. Ta kontroll over helsen din med våre brukervennlige verktøy.
De mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og ortoreksi. Det kan ramme mennesker i alle aldre.
Nyttår er en perfekt tid for å sette seg nye mål og etablere gode vaner. Her er en liste over forslag til nyttårsforsett i ulike kategorier.
Ortoreksi, en relativt ukjent spiseforstyrrelse, og preges av en overdrevet opptatthet av å spise «ren» og sunn mat.
Her er en guide til hvordan du kan sette deg realistiske og meningsfulle nyttårsforsetter for helsen din.
Overspisingslidelse er en alvorlig og ofte oversett spiseforstyrrelse. Lidelsen kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising
I denne artikkelen skal vi bryte ned de ulike elementene på en ernæringsetikett og gi deg noen praktiske tips.
I denne artikkelen avkrefter vi noen av de mest utbredte mytene om vektnedgang og dietter, som kan hindre resultatene dine.
Bulimi kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising, etterfulgt av metoder for å forhindre vektøkning.
Body Mass Index (BMI), på norsk kjent som kroppsmasseindeks (KMI), er en enkel metode for å vurdere en persons kroppsfett basert på forholdet mellom vekt og høyde. BMI brukes ofte for å klassifisere individer i kategorier som undervektig, normalvektig, overvektig og fedme, og gir en indikasjon på potensiell helserisiko knyttet til vekt.
BMI beregnes ved å dele en persons vekt i kilogram på høyden i meter opphøyd i annen:
Det betyr at du deler kroppsvekten din i kilo med kvadratet av høyden din i meter. For eksempel hvis du veier 70 kg og høyden din er 1,70 m blir beregningen slik:
BMI = 70 kg / 1,75 x 1,75 = 22,86
BMI brukes som en enkel indikator på kroppens vektkategori, men det tar ikke hensyn til muskelmasse, beinstruktur, eller andre faktorer som kan påvirke helsen.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har etablert følgende BMI-kategorier for voksne:
Selv om BMI er et nyttig verktøy for å vurdere vektstatus i befolkningen, har det noen begrensninger:
For en mer nøyaktig vurdering av helserisiko knyttet til vekt, bør BMI suppleres med andre målinger som midjeomkrets og kroppsfettsprosent.
Body Mass Index (BMI), eller kroppsmasseindeks (KMI) på norsk, er en metode for å vurdere forholdet mellom vekt og høyde. Hos barn og ungdom er dette mer komplekst enn hos voksne, da kroppssammensetning endres med alder og varierer mellom kjønn. Derfor benyttes alders- og kjønnsjusterte BMI-verdier, kjent som iso-BMI, for å vurdere vektstatus hos barn.
Se detaljerte isoBMI-tabeller her!
Beregningen av BMI hos barn følger samme formel som for voksne.Etter å ha beregnet BMI-verdien, sammenlignes den med standardiserte vekstkurver som tar hensyn til barnets alder og kjønn. Disse kurvene er utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO) og International Obesity Task Force (IOTF) for å reflektere normal vekstutvikling hos barn.
Selv om BMI er et nyttig verktøy, har det begrensninger:
Å forstå ditt daglige kaloribehov er essensielt for å opprettholde en sunn vekt og livsstil. Kaloribehovet avhenger av flere faktorer, inkludert basalstoffskiftet (BMR) og ditt fysiske aktivitetsnivå.
Basal Metabolic Rate (BMR):
BMR representerer antall kalorier kroppen din trenger for å opprettholde grunnleggende fysiologiske funksjoner i hvile, som pust, sirkulasjon og celleproduksjon. BMR påvirkes av alder, kjønn, vekt og høyde.
Fysisk aktivitetsnivå:
Ditt daglige aktivitetsnivå spiller en betydelig rolle i det totale kaloribehovet. Aktivitetsnivået klassifiseres ofte som:
Beregning av daglig kaloribehov
For å beregne ditt totale daglige energiforbruk (TDEE), multipliserer du BMR med den tilsvarende aktivitetsfaktoren. Dette gir et estimat på hvor mange kalorier du trenger daglig for å opprettholde din nåværende vekt.
Eksempel:
En 30 år gammel kvinne som veier 65 kg, er 170 cm høy og trener moderat (3–5 dager i uken):
Beregn BMR:
Justér for aktivitetsnivå:
Denne kvinnen trenger omtrent 2172 kalorier daglig for å opprettholde sin nåværende vekt.
Vektnedgang eller vektøkning
For å gå ned i vekt anbefales det å redusere kaloriinntaket med ca. 500 kcal per dag, noe som kan føre til et vekttap på omtrent 0,5 kg per uke. For vektøkning bør kaloriinntaket økes tilsvarende. Det er viktig å gjøre disse justeringene på en sunn og bærekraftig måte.
Kroppsmasseindeks (BMI) er et mye brukt verktøy for å vurdere kroppens vekt i forhold til høyde og dermed indikere om en person er undervektig, normalvektig, overvektig eller har fedme. Likevel gir ikke BMI et fullstendig bilde av en persons helse. Flere faktorer, som alder, muskelmasse og fettfordeling, spiller en betydelig rolle i helsevurderingen.
Alder påvirker kroppssammensetningen, og dermed kan BMI-grenseverdiene variere gjennom livsløpet. Hos eldre voksne kan en høyere BMI være gunstig. For de over 70 år, kan en BMI mellom 25 og 30 betraktes som sunn, da det kan beskytte mot visse helseproblemer og underernæring. En BMI under 22 hos eldre kan tyde på undervekt og potensielt økt risiko for helseproblemer.
En høy BMI, spesielt over 30, er assosiert med økt risiko for flere helseproblemer. Overflødig kroppsfett kan føre til metabolske forstyrrelser og belastning på ulike organsystemer. Dette øker sannsynligheten for å utvikle kroniske sykdommer og andre helseproblemer.
Type 2-diabetes: Overvekt kan føre til insulinresistens, en forløper til diabetes.
Hjerte- og karsykdommer: Økt kroppsfett kan bidra til høyt blodtrykk og høye kolesterolnivåer, som igjen øker risikoen for hjerteinfarkt og slag.
Visse kreftformer: Fedme er knyttet til økt risiko for blant annet bryst- og tykktarmskreft.
Søvnapné: Overflødig fett kan føre til pustestopp under søvn, noe som påvirker søvnkvaliteten og generell helse.
Artrose: Ekstra vekt belaster leddene, spesielt knær og hofter, og kan føre til slitasjegikt.
En BMI under 18,5 kan indikere undervekt, som også medfører helserisikoer. Mangelfull ernæring og lav kroppsmasse kan svekke kroppens evne til å fungere optimalt, noe som kan føre til en rekke helseproblemer.
Underernæring: Manglende inntak av essensielle næringsstoffer kan svekke kroppens funksjoner.
Svekket immunforsvar: Undervektige har ofte redusert evne til å bekjempe infeksjoner.
Osteoporose: Lav kroppsvekt kan føre til redusert beinmasse og økt risiko for brudd.
Anemi: Mangel på nødvendige næringsstoffer kan føre til lav blodprosent.
Å opprettholde en sunn BMI innebærer en helhetlig tilnærming til livsstil og helse. Dette inkluderer bevisste valg knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og generelle helsevaner.
Balansert kosthold: Inkluder et variert utvalg av frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteiner og sunne fettkilder.
Regelmessig fysisk aktivitet: Anbefalt minst 150 minutter moderat intensitetstrening per uke, som rask gange eller sykling.
Sunn livsstil: Unngå røyking, begrens alkoholforbruk, sørg for tilstrekkelig søvn og håndter stress effektivt.
Husk at BMI kun er én indikator på helse. Det er viktig å konsultere helsepersonell for en helhetlig vurdering som inkluderer andre faktorer som kosthold, fysisk aktivitet, genetikk og generell livsstil.
Å opprettholde en sunn kroppsmasseindeks (BMI) er viktig for generell helse, men det er også avgjørende å vite når man bør søke profesjonell hjelp. Hvis du opplever betydelige endringer i vekt uten klar årsak, eller hvis din BMI faller under 18,5 eller overstiger 30, anbefales det å konsultere helsepersonell. Dette er spesielt viktig dersom du merker symptomer som tretthet, svimmelhet, svekket immunforsvar eller andre helseproblemer som kan være relatert til vekt.
Tidlig intervensjon kan bidra til å identifisere underliggende årsaker og sikre at du får nødvendig behandling og veiledning for å forbedre din helse.
Tlf: 22 94 00 10
Åpningstider: 09 - 17 (mandag - fredag)
ROS er en landsdekkende interesseorganisasjon som tilbyr støtte, råd og veiledning til de som sliter eller har slitt med en spiseforstyrrelse, og deres pårørende.
Temaside om spiseforstyrrelser rettet mot unge