Bulimi: symptomer, behandling og forskjellen fra anoreksi

Bulimi, eller bulimia nervosa, er en alvorlig spiseforstyrrelse som rammer mange mennesker verden over. Denne tilstanden er kjennetegnet av gjentatte episoder med overspising, etterfulgt av uheldige metoder for å forhindre vektøkning, som selvpåført oppkast, misbruk av avføringsmidler, overdreven trening eller fasting. Bulimi kan ha alvorlige konsekvenser for både den fysiske og mentale helsen, og det er viktig – både for den som er rammet og for pårørende – å vite hvordan man kan gjenkjenne symptomene, samt hvordan man kan bidra til å bryte den onde sirkelen.

Jente som spiser i kantina på skolen

Hva er bulimi?

Bulimi er en kompleks lidelse som ofte handler om mer enn bare et ønske om å være tynn. For mange er bulimi en måte å forsøke å få kontroll over vanskelige følelser, stress eller lav selvfølelse. Overspisingsepisodene kan gi en midlertidig følelse av trøst eller lindring, men dette etterfølges raskt av skyldfølelse, skam og et behov for å kvitte seg med maten. Denne syklusen kan bli svært destruktiv og føre til alvorlige helseskader.

Det er viktig å huske at mennesker med bulimi kan ha en normal kroppsvekt eller til og med være overvektige, noe som kan gjøre det vanskelig for andre å oppdage problemet. Mange som sliter med bulimi, skjuler sine symptomer godt og føler ofte skam over sin tilstand.

Vanlige symptomer på bulimi

Overspising: Personen spiser store mengder mat på kort tid, ofte til det punktet hvor de føler seg fysisk ukomfortable. Disse episodene skjer vanligvis i hemmelighet.

Rensing: For å kompensere for overspisingen, kan personen forsøke å kaste opp, bruke avføringsmidler eller diuretika, eller trene overdrevent.

Følelse av tap av kontroll: Under overspisingsepisodene føler personen at de mister kontrollen over hvor mye de spiser eller hvordan de håndterer matinntaket.

Overdreven opptatthet av kropp og vekt: Mange som har bulimi, er svært opptatt av sitt eget utseende, kroppsstørrelse og vekt, og dette påvirker selvfølelsen i stor grad.

Skader i munnen og halsen: Hyppig oppkast kan føre til skader i munnen, halsen og på tennene. Emaljen kan bli slitt, og tannkjøttet kan bli irritert.

Svingninger i vekt: Selv om bulimi ikke nødvendigvis medfører alvorlig vekttap, kan hyppige vektforandringer være et tegn på en spiseforstyrrelse.

Fordøyelsesproblemer: Misbruk av avføringsmidler og hyppig oppkast kan føre til problemer som forstoppelse, magesmerter og elektrolyttforstyrrelser.

Hvordan unngå bulimi

Forebygging av bulimi handler i stor grad om å skape et sunt forhold til mat, kropp og selvfølelse. Dette kan være utfordrende i dagens samfunn, hvor det er stort press på å oppnå en bestemt kroppstype eller følge ulike dietter. Her er noen tiltak som kan bidra til å forebygge utviklingen av bulimi:

Styrk selvfølelsen: Det å bygge opp en sunn selvfølelse som ikke er knyttet til utseende, kan være en viktig faktor i forebyggingen av bulimi. Å finne glede i andre aktiviteter, som hobbyer, arbeid eller sosiale relasjoner, kan være nyttig.

Unngå ekstreme dietter: Restriktive dietter kan føre til et forstyrret forhold til mat og øke risikoen for overspising. Fokuser heller på å spise balansert og gi kroppen det den trenger, uten å følge strenge regler.

Snakk åpent om følelser: Mange som utvikler bulimi, har vansker med å håndtere følelser. Å lære seg å uttrykke følelser på en sunn måte, enten ved å snakke med noen man stoler på eller skrive ned tankene sine, kan bidra til å redusere behovet for å bruke mat som en mestringsstrategi.

Be om hjelp tidlig: Hvis man merker at man eller noen man kjenner, har et problematisk forhold til mat, kan det være lurt å søke hjelp tidlig. Åpenhet rundt spiseforstyrrelser og å få støtte fra helsepersonell eller en terapeut kan forhindre at situasjonen forverres.

Hvordan komme seg ut av bulimi

Å komme seg ut av bulimi er ikke lett, men det er mulig. Behandlingen kan variere avhengig av individets situasjon, men inkluderer ofte en kombinasjon av terapi, medisiner og støtte fra familie og venner. Her er noen vanlige tiltak som kan være effektive i prosessen:

Ernæringsveiledning: Det kan være nyttig å jobbe med en ernæringsfysiolog for å lære hvordan man kan spise regelmessig og sunt, og dermed redusere trangen til overspising og rensing.

Støttegrupper: Å møte andre som opplever det samme, kan være til stor hjelp. Støttegrupper gir mulighet til å dele erfaringer, lære av hverandre og føle seg mindre alene i kampen mot bulimi.

Familie- og nettverksstøtte: Pårørende kan spille en viktig rolle i å støtte personen med bulimi. Å lære om sykdommen og hvordan man best kan være en ressurs, er en viktig del av behandlingsprosessen.

Forskjellen på bulimi og anoreksi

Selv om både bulimi og anoreksi er spiseforstyrrelser, er det viktige forskjeller mellom de to. Anoreksi kjennetegnes av ekstremt lavt matinntak, intens frykt for å legge på seg, og en forvrengt oppfatning av egen kropp. Personer med anoreksi har ofte et sterkt behov for å være undervektige og vil ofte nekte å spise nok, selv om de er farlig undervektige.

Bulimi derimot, innebærer episoder med overspising etterfulgt av kompensatoriske tiltak for å unngå vektøkning. Personer med bulimi kan ha en normal kroppsvekt, og derfor er det ikke alltid like lett å se at de sliter med en spiseforstyrrelse. Mens anoreksi ofte handler om å kontrollere matinntaket strengt, er bulimi preget av en syklus med tap av kontroll og forsøk på å rette opp i dette.

En annen forskjell er at bulimi kan føre til spesifikke medisinske problemer knyttet til oppkast og rensing, som tannskader og elektrolyttubalanse, mens anoreksi oftere medfører underernæring og organproblemer på grunn av langvarig sult.