Høyden til voksne varierer betydelig mellom ulike land. Forskning viser at det kan være nesten 20 cm forskjell på gjennomsnittshøyden til 19-åringer i de høyeste og laveste landene. Generelt er befolkningen i Europa (særlig Nord- og Sentral-Europa) blant de høyeste i verden, mens befolkningen i deler av Asia, Latin-Amerika og Afrika har de laveste gjennomsnittshøydene. For eksempel har menn i Nederland en gjennomsnittshøyde på rundt 184 cm, og kvinner ca. 170 cm. Til sammenligning er gjennomsnittet for menn i Øst-Timor (Timor-Leste) bare ca. 160 cm, og for kvinner rundt 151 cm. Nedenfor presenteres to tabeller med data (fra ca. 2019) over de 25 landene med henholdsvis høyest og lavest gjennomsnittshøyde for voksne (18 år og oppover), med separate tall for menn og kvinner.
Landene med høyest gjennomsnittshøyde
Tabell 1 viser de 25 landene i verden med høyest gjennomsnittshøyde. Landene er rangert etter menns høyde (høyest først). Vi ser at Europa dominerer listen – alle de høyeste landene ligger i Europa, med unntak av et par små øystater. Nederland topper statistikken med de høyeste mennene i gjennomsnitt, tett fulgt av blant annet Montenegro og Estland. Også land som Bosnia-Hercegovina, Island og Danmark er blant topp 10. Vi merker oss at gjennomsnittshøyden for menn i disse landene ligger rundt 180 cm eller mer, mens kvinner typisk er rundt 165–170 cm i snitt.
| Land | Menn (cm) | Kvinner (cm) |
|---|---|---|
| Nederland | 184 | 170 |
| Montenegro | 183 | 170 |
| Estland | 183 | 169 |
| Bosnia-Hercegovina | 182 | 167 |
| Island | 182 | 169 |
| Danmark | 182 | 169 |
| Tsjekkia | 181 | 168 |
| Latvia | 181 | 169 |
| Slovakia | 181 | 167 |
| Ukraina | 181 | 167 |
| Slovenia | 181 | 167 |
| Kroatia | 181 | 167 |
| Serbia | 181 | 168 |
| Litauen | 181 | 168 |
| Polen | 181 | 166 |
| Finland | 181 | 166 |
| Norge | 180 | 166 |
| Sverige | 180 | 167 |
| Tyskland | 180 | 166 |
| Dominica | 180 | 167 |
| Bermuda | 180 | 166 |
| Puerto Rico | 179 | 163 |
| Hellas | 179 | 166 |
| Belgia | 179 | 163 |
| Irland | 179 | 165 |
Kilde: NCD-RisC/WHO (gjennomsnittshøyde rundt år 2019)pubmed.ncbi.nlm.nih.govimperial.ac.uk.
Landene med lavest gjennomsnittshøyde
Tabell 2 viser de 25 landene med lavest gjennomsnittshøyde (rangert etter menns høyde, lavest først). Vi ser at denne listen domineres av land i Sørøst-Asia, Sør-Asia og enkelte afrikanske land, samt noen latinamerikanske land. Øst-Timor (Timor-Leste) har verdens laveste gjennomsnittshøyde – her er menn i snitt under 160 cm. Også Laos, Salomonøyene og Papua Ny-Guinea har svært lave gjennomsnitt, med mannehøyder rundt 163 cm. I Guatemala og Bangladesh (som er blant landene med de laveste kvinnelige gjennomsnittshøydene) er kvinner i snitt bare rundt 151–152 cm høye. Generelt ligger menns gjennomsnittshøyde i disse 25 landene på omtrent 160–167 cm, mens kvinners gjennomsnitt stort sett er omtrent 150–157 cm.
| Land | Menn (cm) | Kvinner (cm) |
|---|---|---|
| Øst-Timor (Timor-Leste) | 160 | 153 |
| Laos | 163 | 153 |
| Salomonøyene | 163 | 157 |
| Papua Ny-Guinea | 163 | 157 |
| Mosambik | 164 | 155 |
| Guatemala | 164 | 151 |
| Nepal | 164 | 152 |
| Jemen | 164 | 155 |
| Bangladesh | 165 | 152 |
| Madagaskar | 165 | 153 |
| Filippinene | 165 | 154 |
| Marshalløyene | 165 | 155 |
| Kambodsja | 165 | 155 |
| Liberia | 165 | 157 |
| Mauritania | 166 | 160 |
| Malawi | 166 | 156 |
| Rwanda | 166 | 157 |
| Indonesia | 166 | 154 |
| Brunei | 166 | 155 |
| Sierra Leone | 166 | 157 |
| India | 167 | 155 |
| Myanmar | 167 | 155 |
| Peru | 167 | 154 |
| Tanzania | 167 | 157 |
| Bhutan | 167 | 155 |
Kilde: NCD-RisC/WHO (gjennomsnittshøyde rundt år 2019)pubmed.ncbi.nlm.nih.govimperial.ac.uk.
Globale høyde-trender
På verdensbasis har gjennomsnittshøyden økt over tid. I løpet av de siste ~100 år har den globale gjennomsnittshøyden økt med om lag 10 cm for både menn og kvinner. For eksempel var menn i mange land betydelig lavere rundt år 1900 enn i dag. Høydeøkningen har vært særlig stor i land som Sør-Korea og Kina, hvor bedre ernæring og levekår har ført til at den nye generasjonen er mange centimeter høyere enn tidligere. Samtidig har veksten flatet ut i enkelte vestlige land (f.eks. USA), og noen få land har sett stagnasjon eller nedgang. Studier indikerer at menns høyde i enkelte afrikanske land faktisk har falt noe de siste tiårene, muligens grunnet økonomiske og ernæringsmessige tilbakegang.
Regionale forskjeller er svært tydelige. Nordvest- og Sentral-Europa har de høyeste befolkningene i verden. Nederland har toppet høydestatistikken for menn i flere år, og også land som Belgia, de skandinaviske landene, de baltiske stater og det tidligere Jugoslavia (f.eks. Montenegro, Kroatia, Serbia) ligger høyt oppe. På kvinnesiden finner vi de høyeste gjennomsnittene i Europa – for eksempel har Latvia og Nederland noen av verdens høyeste kvinner (rundt 169–170 cm i snitt).
I kontrast er Sør- og Sørøst-Asia hjem til mange av de korteste befolkningene. Land som Øst-Timor, Laos, Kambodsja og Indonesia har blant de laveste gjennomsnittshøydene for menn. Afrika sør for Sahara har også flere land med lave gjennomsnitt (bl.a. Malawi, Rwanda, Sierra Leone). I Latin-Amerika utpeker særlig Guatemala seg ved svært lav gjennomsnittshøyde, spesielt for kvinner (rundt 151 cm). Disse regionale trendene henger ofte sammen med historiske forskjeller i ernæring og helse.
Faktorer som påvirker høyde
Hva bestemmer hvor høy en befolkning blir i gjennomsnitt? Genetiske forskjeller spiller en rolle, men forskning tyder på at gener kun forklarer rundt en tredel av variasjonene. Miljøfaktorer – særlig ernæring og helse i oppveksten – er langt viktigere for høydeutviklingen. Genene i en befolkning endrer seg ikke vesentlig over noen tiår, så når gjennomsnittshøyden øker eller minker på relativt kort tid, skyldes det hovedsakelig endringer i levekår.
Blant de viktigste faktorene er kosthold og næringsinntak i barne- og tenårene. Et sunt kosthold med tilstrekkelig protein, vitaminer og mineraler legger til rette for normal vekst, mens underernæring eller ensidig kost kan hemme veksten. En stor internasjonal studie publisert i The Lancet fant at store forskjeller i barn og unges ernæring har bidratt til at 19-åringer i de høyeste landene er opptil 20 cm høyere enn jevnaldrende i de laveste landene. Helse og sykdom spiller også inn – gjentatte infeksjoner eller kroniske sykdommer i barndommen kan redusere vekst. Videre kan sosioøkonomiske forhold som levestandard, hygiene og tilgang til helsetjenester påvirke høyde indirekte ved å bestemme om barn vokser opp under sunne forhold.
Kort oppsummert er høye gjennomsnittshøyder ofte et tegn på gode levekår gjennom generasjoner. Landene med de høyeste innbyggerne er typisk velstående nasjoner med god ernæring og helseomsorg, mens de laveste gjennomsnittene finnes i land hvor kosthold og levekår har vært svakere. Selv om arv setter noen grenser, viser globale data at forbedringer i miljø og ernæring kan øke gjennomsnittshøyden betydelig over relativt få generasjoner.
Kilder: Globale høydedata er hentet fra studier utført av NCD Risk Factor Collaboration (Imperial College London) og Verdens helseorganisasjon. Viktige resultater er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter (bl.a. The Lancet) og oppsummert av Imperial College London. Tallene for de enkelte land over er basert på estimert gjennomsnittshøyde for unge voksne født ca. 2000 (alder 18–19 i 2019). Dette gir et bilde av høyden til den nyeste voksne generasjonen i hvert land.