Overspisingslidelse, eller binge eating disorder (BED), er en alvorlig og ofte oversett spiseforstyrrelse. Lidelsen kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising, hvor en person inntar store mengder mat på kort tid, ofte til et punkt hvor de føler ubehag eller smerte. I motsetning til bulimi, involverer ikke overspisingslidelse regelmessige kompenserende tiltak som oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening. Dette bidrar ofte til at personer med overspisingslidelse utvikler overvekt eller fedme, selv om lidelsen kan forekomme hos personer i alle vektklasser.
Kjennetegn og symptomer
Overspisingslidelse kan variere fra person til person, men de vanligste kjennetegnene inkluderer:
Gjentatte episoder med overspising: Episodene kjennetegnes av at man spiser mer enn de fleste ville gjort under lignende omstendigheter, og opplever en følelse av tap av kontroll.
Spising uten fysisk sult: Mange med overspisingslidelse spiser selv når de ikke er sultne, ofte som en respons på emosjonelle utløsere som stress, angst eller ensomhet.
Skam og skyldfølelse: Etter en episode med overspising føler mange skam, skyld eller avsky over egen oppførsel.
Hemmelighold: Personer med overspisingslidelse skjuler ofte sin adferd fra andre, noe som kan forverre isolasjonen.
Fysiske konsekvenser: Hyppig overspising kan føre til vektoppgang, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og andre helseproblemer.
Årsaker til overspisingslidelse
Det finnes ikke en enkeltårsak til overspisingslidelse. Lidelsen oppstår som regel fra en kombinasjon av genetiske, psykologiske og sosiale faktorer. Her er noen av de mest vanlige utløserne:
Genetiske faktorer: Studier har vist at personer med familiehistorie av spiseforstyrrelser eller psykiske lidelser har økt risiko for å utvikle overspisingslidelse.
Psykologiske utløsere: Lav selvfølelse, depresjon, angst og stress er ofte knyttet til overspisingslidelse. Mange bruker mat som en måte å regulere eller undertrykke negative følelser.
Kulturelle og sosiale faktorer: Press fra samfunnet om å se ut på en viss måte, i kombinasjon med tilgjengeligheten av kaloririk mat, kan bidra til utvikling av lidelsen.
Traumer: Tidligere traumatiske opplevelser, som overgrep eller mobbing, er en risikofaktor for mange psykiske lidelser, inkludert overspisingslidelse.
Hva er symtomer på overspisingslidelse?
Symtomer på overspisingslidelse kan variere, men vanlige kjennetegn på lidelsen er:
- Gjentatte episoder med overspising minst en gang i uken i minst tre måneder.
- En følelse av tap av kontroll under overspisingsøktene.
- At episoder er forbundet med minst tre av følgende:
- Spising raskere enn normalt.
- Spising til man føler seg ubehagelig mett.
- Spising store mengder mat uten å være fysisk sulten.
- Spising alene fordi man føler seg flau over hvor mye man spiser.
- Følelse av avsky, depresjon eller skyld etter overspising.
Det er også viktig å utelukke andre mulige diagnoser som bulimi eller psykiske lidelser som kan forklare symptomene.
Konsekvenser av ubehandlet overspisingslidelse
Uten behandling kan overspisingslidelse ha alvorlige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Dette inkluderer:
Fysiske helseproblemer: Overvekt, fedme, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og andre livsstilssykdommer. Hyppige overspisingsepisoder kan også belaste fordøyelsessystemet, øke risikoen for leddproblemer og forverre eksisterende helseproblemer som astma eller smerter i muskler og skjelett.
Psykiske helseproblemer: Økt risiko for depresjon, angst og isolasjon. Mange opplever en negativ spiral hvor skam og skyld etter overspising fører til ytterligere emosjonelle belastninger og forverret mental helse. Selvhat og lav selvfølelse kan forsterkes over tid.
Redusert livskvalitet: Mange opplever at overspisingslidelsen hemmer deres evne til å delta i sosiale og profesjonelle aktiviteter. Dette kan medføre tap av karrieremuligheter, svekkede relasjoner og en opplevelse av å stå utenfor fellesskapet. For noen kan dette øke risikoen for utvikling av rusproblemer eller andre mestringsstrategier som er skadelige i lengden.
Veien mot bedring
Å komme seg ut av overspisingslidelse kan være en lang og krevende prosess, men det er mulig med riktig hjelp og støtte. Det første skrittet er å erkjenne problemet og oppsøke profesjonell hjelp. Støtte fra venner og familie kan også være avgjørende for å lykkes.
Hvor kan man få hjelp?
I Norge finnes det flere ressurser for personer som sliter med overspisingslidelse:
- Fastlegen: Fastlegen er ofte det første steget for å få henvisning til spesialisthelsetjenesten.
- ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser: ROS tilbyr gratis rådgivning og støtte til personer med spiseforstyrrelser og deres pårørende.
- Spesialisthelsetjenesten: Psykologer, psykiatere og andre spesialister innen psykisk helse kan gi mer inngående behandling.