Når starter puberteten – og hva er normalt?

Gjennomsnittsalder for pubertetsstart

De fleste kommer i puberteten en gang i tidlig tenår, men jenter starter gjennomsnittlig litt tidligere enn gutter. Undersøkelser viser at jenter i Norge i snitt får sine første tegn på pubertet rundt 10–11-årsalderen, mens guttene i snitt starter rundt 11–12 år​. En norsk studie fant at gjennomsnittsalderen for pubertetsstart var ca. 10,4 år for jenter og 11,7 år for gutter​. Det betyr selvsagt at mange begynner litt før eller litt senere enn dette. Faktisk vil 95 % av alle barn begynne puberteten en gang i alderen rundt 9–14 år​.

Jenter pleier som nevnt å komme i puberteten rundt to år tidligere enn gutter​. Det er altså ikke uvanlig at en jente kan starte utviklingen allerede i 4.–5. klasse (barneskolen), mens en jevnaldrende gutt kanskje ikke merker noe før i 7.–8. klasse. Begge deler ligger innenfor det normale.

Store individuelle variasjoner

Det er store forskjeller fra person til person når puberteten starter og hvor raskt den går. Noen utvikler seg tidlig, noen sent. Dette kan skape frustrasjon hos ungdom som sammenligner seg med venner, men husk at alle er forskjellige. Arv (genetikk) spiller en stor rolle for når puberteten begynner – man ser ofte at pubertetsalderen kan gå igjen i familier. Forskning anslår at gener kan forklare 50–75 % av variasjonen i pubertetsstart, mens resten henger sammen med faktorer som kosthold, generell helse, kroppsvekt og psykososialt stress​.

Også hvor lenge puberteten varer, varierer mye. Hos noen går endringene fort unna på kanskje et par år, mens hos andre kan puberteten strekke seg over fem–seks år​. Derfor kan to jevnaldrende ungdommer være på helt forskjellige utviklingstrinn samtidig, noe som er helt normalt. Kanskje har én 14-åring allerede fått voksen høyde og utseende, mens en annen 14-åring fortsatt ser ganske barnlig ut – innen et par år vil sistnevnte sannsynligvis skyte i været og ta igjen veksten.

Variasjoner i utvikling kan iblant påvirke selvfølelsen. Det er vanlig å være utålmodig hvis man er sen utviklet («Alle andre har kommet i puberteten unntatt meg!»), eller å føle seg litt utilpass hvis man er tidligere ute enn vennene. Vit at begge deler er normalt, og at puberteten følger kroppens egen tidsplan hos hver enkelt.

Hva skjer i kroppen ved pubertetsstart?

Selve starten på puberteten skjer i det stille inne i kroppen. Hjernen (nærmere bestemt en liten kjertel i hjernen kalt hypofysen) begynner å sende ut signalstoffer (hormoner) som «vekker» kroppens kjønnskjertler. Hos jenter stimuleres eggstokkene til å produsere det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, mens hos gutter stimuleres testiklene til å produsere det mannlige hormonet testosteron. Det er økningen av disse kjønnshormonene i blodet som setter i gang de fysiske forandringene i puberteten​.

Etter hvert som hormonnivåene øker, vil kroppen gradvis begynne å endre seg fra barn til voksen. Her er noen vanlige fysiske endringer som puberteten fører med seg:

Vekstspurt: Man vokser raskere i høyden enn før. Det er typisk at ungdom øker mye i lengde i denne perioden.

Kroppshår: Hår begynner å vokse på nye steder, spesielt under armene og rundt kjønnsorganene (kalles ofte kjønnshår). Hos gutter kommer etter hvert også skjegg- og bartvekst i sen pubertet.

Hud og kviser: Talgkjertlene produserer mer fett, som kan tette porene i huden. Derfor får mange kviser (akne) i ansiktet og på kroppen. God hygiene og evt. mild aknebehandling kan hjelpe.

Svetting: Svettekjertlene blir mer aktive. Man merker ofte at man svetter mer (og får ny kroppslukt), for eksempel etter gym eller på varme dager. Deodorant kan tas i bruk om man ønsker.

Jentekroppen utvikler seg: Brystene begynner å vokse hos jenter (ofte som ømme «kuler» under brystvortene til å begynne med). Hoftene blir gjerne litt bredere. Etter hvert får jenta sin første menstruasjon (mensen).

Guttekroppen utvikler seg: Hos gutter vokser testikler og penis seg større. Pungen blir lengre og etter hvert litt mørkere i fargen. Muskulaturen øker, og skuldrene blir gjerne bredere. Stemmeskiftet inntreffer: strupehodet vokser (man kan se at adamseplet på halsen står mer ut) og stemmen blir dypere. I en periode vil stemmens «sprekking» (at den plutselig glir fra mørk til lys tone) være vanlig.

(Adamseplet er den synlige kulen på strupen som ofte blir mer fremtredende hos gutter i puberteten.)

Husk at puberteten påvirker følelsene også, ikke bare kroppen. Hormoner og nye opplevelser kan gjøre at humøret svinger mer. Du kan bli irritert, glad, lei deg og stresset om hverandre uten å forstå helt hvorfor – dette er normalt. Mange blir også mer opptatt av hvordan de ser ut, og hva andre mener om dem. Slike følelsesmessige endringer er vanlige i puberteten. Prøv å være tålmodig med deg selv (og foreldrene dine bør også være det!). Det blir bedre når kroppen har funnet en ny balanse.

Pubertetens faser (Tanner-stadier 1–5)

Leger og annet helsepersonell bruker ofte et system med fem faser, kalt Tanner-stadier, for å beskrive pubertetsutviklingen​. Stadium 1 betyr at barnet ikke har kommet i puberteten ennå (ingen merkbare endringer), mens stadium 5 betyr at kroppen er fullt utviklet som voksen. Denne inndelingen kan være nyttig for å skjønne omtrent hvor i pubertetsløpet man er. Men husk at det er store variasjoner i når disse stadiene inntreffer, og det finnes ingen fasit som gjelder for alle​. Noen kan nå stadium 3 tidligere enn andre, og noen bruker lengre tid fra stadium 2 til 4 osv. Det viktigste er at utviklingen går fremover i sitt eget tempo.

Tanner-stadie	Gutter	Jenter
Stadie 1	Førpubertal. Ingen pubisk hår. Testikler, penis og skrotum som hos barn.	Førpubertal. Ingen brystutvikling. Ingen pubisk hår.
Stadie 2	Testiklene begynner å vokse. Skrotum blir rødere og tynnere. Begynnende pubisk hår ved roten av penis.	Brystknopper (thelarke) begynner å utvikle seg. Lett pubisk hår på kjønnsleppene.
Stadie 3	Penis begynner å vokse i lengde. Mer pubisk hår som sprer seg. Testikler og skrotum vokser videre.	Brystene vokser videre (ikke fullt utviklet). Pubisk hår blir grovere og mørkere. Vekstspurt begynner.
Stadie 4	Penis vokser i både lengde og bredde. Pungen blir mørkere. Kraftigere pubisk hår.	Brystene får mer form (areola og brystvorte løfter seg). Mye pubisk hår, men fortsatt begrenset til genitalområdet. Mensen kommer vanligvis i slutten av dette stadiet.
Stadie 5	Kjønnsorganene har nådd voksen størrelse og form. Voksen-type pubisk hår som sprer seg til lår.	Brystene er fullt utviklet. Pubisk hår har voksen mønster og sprer seg til innsiden av lår. Kroppsformen er mer feminin.

Tanner-stadier hos jenter

Stadium 1 – før puberteten: Ingen synlige tegn til pubertet enda. Kroppen er i barndommens fase. (Innvendig har likevel kroppen begynt å forberede seg: bl.a. modnes binyrene og eggstokkene vokser litt.)

Stadium 2 – puberteten begynner: Dette er ofte tidspunktet når jenta merker de første forandringene. Vanlige tegn er at brystene begynner å utvikle seg (små «knopper» under brystvorten) og at det kommer litt kroppshår i underlivet (først helt fint dunaktig hår) langs kjønnsleppene. Kroppen vokser raskere enn før (en liten vekstspurt starter). Også klitoris og livmor begynner å vokse i denne fasen. Noen merker at de begynner å svette mer og få kroppslukt i denne perioden.

Stadium 3 – videre utvikling: Brystene vokser videre (både puppene og det mørke området rundt brystvorten – areola – blir større). Kjønnshåret tettner til og sprer seg over venusbenet (blir etter hvert krusete og mer synlig). Man får gjerne hår under armene nå. Vekstspurten øker på (ofte vokser jenter over 7–8 cm i året i denne perioden). Huden kan bli fetere og kviser kan dukke opp.

Stadium 4 – nærmer seg voksen fasong: Brystene fortsetter å vokse. Brystvorten og areola kan stå ut som en egen liten «høyde» på brystet. Pubertetsår (kjønnshår) dekker nå mer eller mindre hele området i underlivet (triangelfasong). Man vokser fortsatt relativt fort. Menstruasjonen (første mensen) dukker som oftest opp i denne fasen. Det skjer gjerne omtrent to år etter at brystene begynte å utvikle seg og puberteten startet. Noen jenter får mensen så tidlig som rundt 10–11 år, mens andre kanskje ikke får før de er 15–16 år – alt dette kan fortsatt være normalt​.

Stadium 5 – voksen utvikling: Puberteten avsluttes. Jentas kropp er nå fysisk voksen og kjønnsmoden. Brystene har fått voksen størrelse (for den enkelte) og pubeshåret kan nå spre seg litt ut på innsiden av lårene. De fleste jenter har oppnådd sin voksne høyde rundt 16-årsalderen, men noen kan vokse litt til. Mange vil også merke at kroppsfasongen er mer feminin nå enn før (f.eks. mer fett på hofter og lår)​.

Tanner-stadier hos gutter

Stadium 1 – før puberteten: Ingen ytre tegn til pubertet enda. Kroppen er i barndomsstadiet; gutten har typisk en gutteaktig kroppsfasong og lys barnestemme.

Stadium 2 – puberteten begynner: Testiklene og pungen begynner å vokse, og etter hvert blir pungen litt rødligere og tynnere i huden. Penis kan også få en liten økning i størrelse (ofte mest i lengde til å begynne med). Det kommer gjerne litt pubeshår ved rota av penis. Gutten vokser raskere enn før (omtrent 5–6 cm økning i høyde per år til å begynne med). Man kan merke økt svette og kroppslukt når puberteten starter.

Stadium 3 – videre utvikling: Penis vokser merkbart lengre og tykkere, testiklene fortsetter å øke i størrelse. Kjønnshåret blir tettere, mørkere og sprer seg over kjønnsområdet (tar form av en trekant med spissen opp). Vekstspurten øker på (ofte rundt 7–8 cm økning i året i denne fasen). Stemmen begynner å mørkne, og man opplever gjerne stemmeskifte med en del «knekk» i stemmen. Musklene utvikler seg mer, man får bredere skuldre og blir generelt sterkere. Hos omtrent halvparten av gutter kan det komme litt ømhet eller hevelse under brystvortene (små «guttepupper») i denne perioden – dette kalles gynekomasti, og skyldes hormonelle svingninger. Hvis det skjer, er det som regel forbigående og går over av seg selv mot slutten av puberteten. Noen gutter opplever også sine første sædutløsninger nå; det kan for eksempel skje om natten i form av «våte drømmer» (ufrivillig utløsning i søvne)​.

Stadium 4 – nærmer seg voksen fasong: Penis fortsetter å vokse (både i lengde og tykkelse). Pungen og testiklene blir mer utviklet, og pungen får gjerne en mørkere farge og tydelige folder i huden. Kroppshåret fortsetter å øke – pubeshåret kan nå dekke hele kjønnsområdet, og man får gjerne mer hår på beina, brystet og i ansiktet. Mange gutter får nå sin største vekstspurt i høyden, ofte rundt 10 cm på ett år i denne fasen. Kviser kan fortsatt være et problem. Stemmen blir stadig dypere og mer stabil mot slutten av stadie 4.

Stadium 5 – voksen utvikling: Puberteten avsluttes, og guttekroppen er nå blitt til en voksen mannskropp. Kjønnsorganene har fått sin voksne størrelse. Kroppshåret har voksen utbredelse (hos mange gutter brer pubeshåret seg litt ut på lårene, og de fleste har fått noe skjeggvekst). De fleste gutter er ferdig utvokst i høyde rundt 17–18 år, men noen kan vokse litt til i begynnelsen av 20-årene​. (Det er derfor ikke uvanlig at siste års vekst på videregående fortsatt øker litt.)

Tidlig eller sen pubertet

Med så store normale variasjoner kan det være vanskelig å vite hva som er for tidlig eller for sent. Leger definerer gjerne tidlig pubertet (også kalt pubertas praecox) som at puberteten starter før 8-årsalder hos jenter og før 9-årsalder hos gutter​. Det vil si at dersom ei jente begynner å utvikle bryster og kjønnshår allerede i 1.–2. klasse på barneskolen, regnes det som uvanlig tidlig. Hos gutter er det mer sjeldent med så tidlig utvikling, men hvis en gutt under 9 år får tydelige pubertetstegn (for eksempel at testiklene vokser), vil det kalles for tidlig pubertet. Tidlig pubertet forekommer oftere hos jenter enn hos gutter​. Som regel finner man ingen alvorlig årsak selv om et barn kommer tidlig i puberteten, men noen ganger kan det utløses av hormonforstyrrelser eller andre medisinske tilstander.

I andre enden har vi sen pubertet (forsinket pubertet). Det brukes vanligvis om tilfeller der pubertetstegn fortsatt ikke har vist seg når man har passert en viss alder. Som en tommelfingerregel regnes det som forsinket dersom ei jente ikke har begynt å utvikle bryster innen ca. 13‑årsalderen, eller en gutt ikke har noen tegn til kjønnsutvikling innen ca. 14‑årsalderen​. Hos jenter vil man også se på menstruasjonen – hvis den ikke har kommet i det hele tatt innen 15–16‑årsalderen, tyder det også på forsinket pubertet​. Oftest skyldes sen pubertet bare genetikk (at man kommer sent i gang slik kanskje foreldre eller søsken gjorde), og kroppen vil utvikle seg normalt, bare litt senere enn gjennomsnittet. Men dersom en ungdom er betydelig forsinket i utviklingen kan det være lurt å utelukke eventuelle medisinske årsaker.

Når bør man snakke med lege?

Som forelder eller ungdom kan det være vanskelig å vite om man burde oppsøke lege om puberteten. Som nevnt er det stor spennvidde i normalt pubertetsforløp. Likevel finnes det noen situasjoner der det kan være aktuelt med en legesjekk:

Svært tidlig pubertet: Hvis et barn under 8 år (for jenter) eller under 9 år (for gutter) viser tydelige tegn på pubertet, bør man kontakte lege for vurdering​. Legen kan undersøke om det finnes en årsak til den tidlige utviklingen og om det trengs oppfølging eller behandling.

Ingen pubertetstegn sent i tenårene: Hvis puberteten ikke ser ut til å ha begynt i det hele tatt hos en jente innen omkring 14‑årsalderen, eller hos en gutt innen 15‑årsalderen, kan man ta det opp med lege​. Som regel vil alt være i orden, men legen kan vurdere om det er behov for undersøkelser eller eventuell hormonbehandling for å starte utviklingen.

Andre bekymringer i puberteten: Man kan også oppsøke lege eller helsesykepleier hvis puberteten medfører plager. For eksempel om en ungdom har svært mye kviser som er vanskelig å behandle, veldig kraftige menstruasjonssmerter eller andre store plager med mensen, eller tegn på at den psykiske helsen strever (for eksempel depresjon, angst eller spiseforstyrrelser) i sammenheng med pubertet og kropp. Da kan man få hjelp og råd hos helsesøster eller lege.

Husk at for de aller fleste er puberteten en sunn og normal del av det å vokse opp, som ikke krever noen medisinsk innblanding. Men det er alltid greit å spørre en lege eller en helsesykepleier (skolehelsetjenesten) hvis du eller barnet ditt er usikker. Ingen spørsmål er dumme, og det kan være godt å få skikkelig informasjon. Puberteten kan føles overveldende mens den står på, men husk at det er en naturlig prosess som alle går gjennom – i sitt eget tempo.