Ortoreksi, en relativt ukjent spiseforstyrrelse sammenlignet med anoreksi og bulimi, preges av en overdrevet opptatthet av å spise «ren» og sunn mat. Begrepet, som ble introdusert av legen Steven Bratman i 1997, stammer fra det greske ordet «orthos» som betyr «rett» eller «korrekt», og «orexis», som betyr appetitt. Selv om det å spise sunt vanligvis er fordelaktig, kan en ekstrem besettelse rundt matens kvalitet og renhet utvikle seg til en destruktiv lidelse som forringer livskvaliteten.

Hva er Ortoreksi?
Ortoreksi er ikke en offisielt anerkjent diagnose i verken DSM-5 eller ICD-11, men det er en spiseforstyrrelse som stadig får økt oppmerksomhet. Personer med ortoreksi har en altoppslukende interesse for sunn mat, noe som ofte fører til strenge diettrestriksjoner. Lidelsen skiller seg fra andre spiseforstyrrelser ved at fokuset ikke nødvendigvis ligger på å gå ned i vekt, men på å spise «perfekt» og unngå «usunne» matvarer.
Symtomer på ortoreksi
Personer med ortoreksi kan vise en rekke symptomer som gjenspeiler deres overdrevne fokus på sunnhet. Disse symptomene kan variere i intensitet, men de fleste som lider av ortoreksi opplever en betydelig innvirkning på sitt daglige liv. Her er en utdypende gjennomgang av kjennetegn:
Besettelse med ingredienser og ernæringsinnhold: Mange med ortoreksi bruker betydelig tid på å lese ingredienslister, ernæringsetiketter og forskningsartikler om mat. De er opptatt av å unngå «skadelige» stoffer som konserveringsmidler, kjemikalier eller ingredienser de oppfatter som kunstige.
Unngåelse av hele matvaregrupper: Det er vanlig å ekskludere spesifikke matvarer eller matvaregrupper, som gluten, sukker, meieriprodukter eller fett, selv om det ikke foreligger medisinske behov. Disse unngåelsene kan bli stadig strengere over tid.
Strenge regler for matforberedelse: Personer med ortoreksi kan utvikle ritualer eller regler for hvordan maten skal tilberedes. For eksempel kan de insistere på at alle ingredienser må være økologiske, eller at maten må tilberedes på en bestemt måte for å bevare dens «renhet».
Skyld og skam rundt matvalg: Hvis de spiser noe de oppfatter som «usunt» eller «forbudt», kan det utløse intense følelser av skyld, skam eller selvforakt. Disse følelsene kan være så sterke at de unngår mat i sosiale sammenhenger for å hindre slike situasjoner.
Sosial isolasjon: Ortoreksi kan medføre unngåelse av sosiale aktiviteter som involverer mat, som restaurantbesøk, familiesammenkomster eller fester. Dette skyldes ofte frykt for å bli eksponert for «usunne» matvalg eller manglende kontroll over hva som tilbys.
Overlegenhet og moralsk tilfredsstillelse: Mange opplever en følelse av moralsk overlegenhet fordi de mener deres kosthold er bedre enn andres. Denne holdningen kan forsterke isolasjon og skape konflikter i sosiale relasjoner.
Tidsbruk: En betydelig mengde tid kan brukes på å planlegge, handle og tilberede mat. Dette kan gå på bekostning av andre viktige aktiviteter som arbeid, studier eller sosiale relasjoner.
Frykt for helseskader: Det kan utvikles en overdrevet frykt for at enkelte matvarer eller ingredienser vil forårsake sykdom eller skade kroppen. Denne frykten er ofte ikke basert på vitenskapelig bevis, men på misforstått eller feilinformert kunnskap.
Rigiditet og mangel på fleksibilitet: Ortoreksi innebærer ofte et rigid tankesett der avvik fra «reglene» oppleves som katastrofale. Dette kan skape stor stress og angst dersom planene rundt mat ikke kan følges.
Fysisk utmattelse og helseproblemer: Selv om ortoreksi i utgangspunktet handler om å forbedre helse, kan overdreven fokusering på kosthold føre til ernæringsmangler, vekttap og andre helseproblemer som resultat av ensidig diett.
Det er viktig å merke seg at det å ha noen av disse symptomene ikke nødvendigvis betyr at man lider av ortoreksi. Det er kombinasjonen av intensitet, rigiditet og hvordan disse symptomene påvirker livskvaliteten som avgjør hvorvidt det er snakk om en spiseforstyrrelse.
Risikofaktorer
Personlighetstrekk: Perfeksjonisme, rigiditet og en sterk tendens til kontroll er vanlige egenskaper blant de som lider av ortoreksi.
Sosialt press: I en kultur som verdsetter tynne og sunne kropper, kan press fra sosiale medier og samfunnet generelt trigge lidelsen.
Yrke eller livsstil: Trenere, idrettsutøvere og helsearbeidere kan være mer utsatt, da de ofte er omgitt av et fokus på sunnhet og fysisk ytelse.
Tidligere spiseforstyrrelser: En historie med anoreksi eller bulimi kan øke risikoen for å utvikle ortoreksi.
Konsekvenser av ortoreksi
Selv om ortoreksi kan begynne med gode intensjoner om å forbedre helsen, kan det raskt utvikle seg til en alvorlig tilstand som påvirker både fysisk og psykisk helse.
Fysiske konsekvenser
- Underernæring: Overdreven ekskludering av matvarer kan føre til mangel på essensielle næringsstoffer.
- Vekttap: Selv om vektnedgang ikke er målet, kan det være en utilsiktet konsekvens.
- Fordøyelsesproblemer: Et ensformig kosthold kan forstyrre fordøyelsessystemet.
Psykologiske konsekvenser
- Angst: Konstant bekymring for matens kvalitet og renhet kan føre til kronisk stress.
- Depresjon: Isolasjon og strenge regler kan påvirke humøret negativt.
- Redusert livskvalitet: Et rigid forhold til mat kan redusere glede og spontanitet i hverdagen.
Ortoreksi og samfunnets rolle
Samfunnet spiller en sentral rolle i å forme holdninger til mat og kroppsbilde. Økningen av helseblogger, «fitspiration» og dietttrender på sosiale medier kan være medvirkende faktorer til utviklingen av ortoreksi. Mange av disse plattformene fremmer en urealistisk og ekstrem tilnærming til sunnhet, noe som kan skape et skadelig press.
Sosiale medier
- Filtrert virkelighet: Bilder og innlegg som fremmer «perfekte» kosthold og kropper kan gi et skjevt bilde av hva som er sunt og normalt.
- Informasjonsoverflod: Det finnes et hav av ernæringsinformasjon på nettet, men ikke alt er vitenskapelig fundert. Feilinformasjon kan bidra til forvirring og ekstreme dietter.
Behandling av ortoreksi
Behandling av ortoreksi innebærer ofte en kombinasjon av psykologisk og medisinsk hjelp for å gjenopprette et sunt forhold til mat.
Psykoterapi
- Kognitiv atferdsterapi (CBT): Hjelper pasienten med å identifisere og endre destruktive tankemønstre rundt mat.
- Mindfulness-baserte teknikker: Kan redusere angst og hjelpe personen med å gjenopprette en balansert tilnærming til mat.
Ernæringsveiledning
En ernæringsekspert kan hjelpe med å utvikle et variert og balansert kosthold som dekker kroppens behov uten unødvendige restriksjoner.
Medikamentell behandling
Ved alvorlig angst eller depresjon kan medisiner som antidepressiva være en del av behandlingsplanen.
Oppsummering
Ortoreksi er en kompleks og potensielt alvorlig spiseforstyrrelse som reflekterer samfunnets økende besettelse med sunnhet. Selv om det å spise sunt er viktig, kan det å gå til ytterligheter ha alvorlige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Ved å øke bevisstheten om ortoreksi og fremme sunne, balanserte holdninger til mat, kan vi bidra til å forebygge lidelsen og hjelpe de som lider til å få den støtten de trenger.
Flere artikler om spiseforstyrrelser:
Overspisingslidelse: Hva er overspisingslidelse? Og hva er symtomene?